 |
| Navn | Einer |
| Samisk navn | Gaskkas, Gaskkasgávval, Reatká, Reatkágávval |
| Latinsk navn | Juniperus communis |
| Familie | Sypressfamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
VS13 + KS13 |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Store mengder bær kan være belastende på leveren. Gravide bør ikke benytte einer |
| Bladfellende/Eviggrønn | Eviggrønn busk |
| Ytelsesevne |
2 |
| Jorddekkende egenskap |
- |
| Jordsmonn |
  |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
H+H |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Eviggrønn busk som varierer sterkt i størrelse - fra 1 til 20 meter i høyde. Vokser svært sakte. Spiselige bær som bruker 2-3 år på å modnes, og modnes gjerne på vinteren. Plukkes når de mørkner. Kan tørkes og lagres i lang tid. Brukes som krydder til alkohol og kjøtt. Einernåler kan også tørkes og males til et svært godt krydder. Nye einerskudd gjør seg også godt i te. Mye brukt til røyking av fisk og kjøtt. Fin som hekk. Tåler mye tørke. Verdens kanskje mest utbredte nålebusk som går til over 1700 meter i Jotunheimen. Finnes over hele landet.
Urtekildens Planteleksikon om Einer
Konservering av einer
Einer treakFormering av einer
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø: Kan såes når som helst på året. Bruker 2-5 år på å spire. Må stå kaldt på vinteren og varmt på sommeren. Spiretiden kan kortes ned mye ved å imitrere sommer og vinter med 2 måneders mellomrom. Sørg for at frøkomposten er fuktig. Frøplanter vokser svært sakte.
Frø kan lagres i mange år i kjøleskap.
Avleggere:
Enkle avleggere i september og oktober. Bruker 12 måneder på å danne røtter.
Stiklinger: Velg sterke unge skudd som fremdeles er lysegrønne. Behandles som semimoden stikling for nåletrær. Stiklinger taes på seinsommeren, høsten eller seint på vinteren. Danner røtter følgende sommer. Vinterstiklinger trenger høy luftfuktighet og bunnhete på 20°c. Hælstiklinger av hardvedvekst på 5-10 cm i september og oktober.Kan plantes ut følgende høst.
Skadeinsekter og sykdommer på einer
Batrespinnmidd - Oligonychus ununguis: Bartrespinnmidd lager spinn og suger på nåler av Abies- og Picea-arter. Midden kan også angripe sypress, tuja og einer. Midden suger på nålene slik at de blir gulprikket og misfarget, og nålene vil etter hvert tørke og falle av. Yngre busker og trær får de verste skadene, og kan bli så alvorlige at de dør.Naturlige rovmidder kan være effektive mot bartrespinnmidd. Sprøyting med pyretroider mot lus fremmer utbrudd av spinnmidd, fordi rovmiddfaunaen svekkes av sprøytingen, slik at spinnmidden ikke lenger kontrolleres av naturlige fiender.
Eplerust/Einerrust - Gymnosporangium tremelloides: Skaden er ubetydelig. Har vertsskifte med einer der den danner slimaktige klumper på barken i stedet for skålrust/hornrust.
Hagtornrust/Einerrust - Gymnosporangium clavariiforme: Enkelte år er det kun sporadiske angrep, men angrepene kan noen år være så kraftig at greiner deformeres og tilveksten stopper helt. Hos hagtorn kan oransjerøde rustpletter ses på blader, greiner, blomster og frukter på våren/sommeren. Senere utvikling kalles skålrust, eller hornrust, som danner forkrøplede fortykninger på greinene med hårliknende utvekster. Det er særlig viltvoksende hagtorn (Crataegus monogyna) som blir angrepet, men andre hagtorntyper kan også bli angrepet. Ved svake angrep kan angrepne greiner på einer fjernes før sporulering.
Har vertsskifte med einer. Når rustsoppen først har infisert einer kan den bli værende der i årevis. Skal man få bukt med rusten må nærliggende vertsplanter (Einer) fjernes, innen 100 meter hjelper mye, men sporene kan også fly ganske langt.
Rognerust/Einerrust - Gymnosporangium cornutum: Skaden er ubetydelig, men soppen er vanlig og gir på rognebladene en iøynefallende misfarging som ofte er blitt beskyldt for å være skade etter sur nedbør. Har vertsskifte med einer der den danner slimaktige klumper på nålene i stedet for skålrust/hornrust.